FLIGHTALONG

[Hardwood]

Jeg mener ikke at det er en direkte sammenheng mellom bredde og avtagende belastning. Jeg mener generelt, at jo lenger ut på lemmet man kommer, jo mindre kraft trengs for å bøye. Og selvsagt må tykkelsen endres gradvis også, når bredden gjør det samme. Jeg er ikke helt med på at en gradvis overgang er vanskelig å få til å bøye rett. Overgangen på de to beste flightbuene mine, er vel sånn grovt gjettet 10 cm, og det er enkelt å se om det bøyer jevnt. Det som jeg derimot synes er vanskelig, er å ha kontroll på hvor stresset materialene i lemmet er utover. Begge buene bøyer jevnt, men selv om de indre delene er veldig brede og tynne, er det her jeg har fått ørsmå kompresjonsmerker. Så jeg har skrapet ned tykkelsen midtlems og utover for å flytte stresset lenger ut, slik du nevnte. Kanskje det ligger på det mentale planet; tuppene ser så tynne og skjøre ut, at jeg ikke tør å la dem bøye nok... Jeg har lært mye i prosessen; kikket på en av de første jeg lagde, med "tynne" tupper.. hm.. rene kosteskafttykkelsen Jeg finner nok snart ut hvor grensen går !

[nidrinr]

-Den grensa leiter jeg etter også.. Blir morro å høre resultater for denne her etterhvert.

[Kviljo]

Hmm, du sier at det er enkelt å se at de bøyer jevnt gjennom overgangen, men at det er vanskelig å se hvor stressa materialene er utover lemmene. Det er tilnærmet en og samme sak... En jevn bøy er bare en indikator på at stresset er noenlunde godt fordelt. Det man egentlig er ute etter er å fordele stresset jevnt i hele buelemmene, helt fra grep til tupp, uavhengig av hvor mye hver seksjon av lemmene skal bøye.

Tykke lemmer kan belastes mer enn tynne før de får kompresjonsmerker, så jeg ville ikke nødvendigvis stressa de ytre lemmene så mye at de får kompresjonsmerker (forutsatt at det er en relativt stor forskjell i tykkelse mellom de indre og ytre).

Har en anelse om at tuppene bør være så smale at det er sideveis stabilitet som er utfordringen.

[Hardwood]

Hehe.. ikke for å være pirkete men jeg sa ikke at det er vanskelig å SE hvor stressa treet er. Jeg skrev at jeg synes det er vanskelig å ha KONTROLL over det, og det er fordi jeg prøver å tenke på det som du har mint meg på om at jo tykkere en seksjon er, jo mindre kan den bøye. Jevn bøy, da mener du vel ikke nødvendigvis LIK bøy, ikke sant ? Det blir vel slik at de smale tuppene er tykkere enn indre deler og derfor bøyer mindre ? I alle fall er mine tupper slik. Og det er akkurat der jeg synes det er en utfordring å få det optimalt. En annen ting du har nevnt tidligere, og som jeg synes virker som et viktig poeng, er å stresse buelemmet gradvis mer utover mot tuppene. I mitt hode betyr det at hvis buelemmet blir gradvis ørlite tykkere fra grep og ut mot tupper, så vil en jevn og lik bøy i hele lemmet, bety at man har økende stress utover. Blir ikke det riktig ? Håper ikke du synes denne diskusjonen blir kjedelig En må vel lage en del slike buer for å få en god innsikt i sammenhengen mellom disse faktorene, og jeg er ikke helt der enda.

[Kviljo]

Jevn bøy kan man ha på en bue som har jevn tykkelse. En slik bue vil bøye som en sirkel. Det er i praksis ganske umulig, forsovidt.

Er tuppene tykkere enn de indre delene, må tuppene bøye mindre, om man vil stresse lemmene jevnt. Det er jo i teorien ikke lurt å stresse lemmene progressivt ut mot lemmene, men det sikrer i alle fall at man ikke har noen dødvekt i lemmene. Slik sett tror jeg det er et triks, i alle fall for rette buer. Det blir jo rett som du sier med økende tykkelse ut mot tuppene, rund bøy og økt stress mot tuppene.