det meste som angår pil og bue. Merker at jeg blir sykelig opptatt av å finne egne løsninger på det meste. Sitte å finkjemmer nettet etter ting og tang som
er ment for å gjøre dagen lettere for "Mr Bowyer" er nærmest blitt en besettelse. Finner jeg for eksempel en mal til fresing av ett eller annet, starter jeg umiddelbart å tenke ut en lettere, og mer effektiv løsning. Kommer den "gode" ideen, piler jeg straks ned til jobben, og prøver den ut. Noen ganger går det flere dager før det faller ned en go`en, og noen ganger sitter den der umiddelbart. Da MÅ jeg bare løpe! Denne lidelsen har jeg hatt i mange år. Pil & Bue er rimelig nytt for meg, men det var slik da jeg startet med fisking også. Fra mark og dupp, utviklet det hele seg til å bli full satsning på flue binding, stangbygging, først ta kurs, siden utvikle seg til å kunne holde kurs. Og til slutt toppe det hele med å holde kurs i alt mulig for Jeger og Fiskeforreninger rundt om i landet.
Også da jeg etter rundt ett års gnål og mas fra en arbeidskompis, om at jeg måtte bli med på skytebanen for å prøve rifleskyting, skjedde dette. Da var det gjort! Full gass, trene, trene..Til slutt kjøpe våpen, for å kunne delta på stevner og konkurranser. Det ble mange våpen, og enda flere treningskvelder. Og jeg kan ikke ungå å nevne alle de konkurransene jeg MÅTTE delta i. Først lokalt, så fylket, siden ballet det på seg med stevner både i hele Norge, Sverige, Finland. Til og med England og Frankriket. Og som de aller fleste er klar over, er det ikke bare én gren innen skyting..eller fiske for den saks skyld, men der er MANGE!
Nå merker jeg at også pil og bue greia begynner å "ta av". Jeg merker at det er i ferd å bryte ut i en sykdom. En sykdom som vanskelig lar seg kurere. Kansje helt umulig? Til og med min sønn på 4 år! kalte meg for Hiawatha i går...

Fortsatt god sommer
