Furu/tennar

[Kviljo]

...det er nå jeg skal si at det må du vente med å se til oppgaven er ferdig

Tenkte jeg skulle poste et bilde av tverrsnittet, men selve snittflaten ble for lys til at det synes skikkelig, så jeg må ta nye bilder.

Men kommer du over ei furu som har velta halvveis, så er det bare å ta den ned og se hvordan det ser ut. Har den vokst under ytre påkjenninger, så har den dannet tennar. Men de bør jo naturligvis ikke ha kvist på trykksiden, også er det jo greit at den bare bøyer i ett plan.

Det kjappeste man kan gjøre for å finne tennar, er å bare kappe av ei grein. På undersida inne ved stammen er det tennar.

[Are]

Jeg vet hvordan tennar ser ut, det er ikke det Jeg bare lurte på hvordan den skilte seg fra den forrige tennaren du avildet. Er det kun ved tettere årringer?

[Kviljo]

Jepp, kun tettere årringer. Også er dette såkalt tett tennar, der den harde sommerveden er breiere enn den mykere vårveden.

Jeg er litt usikker på om man kan kalle kviljo-furua for åpen tennar, der vårveden er breiere enn sommerveden, men jeg tror faktisk det. Og den er jo ikke så reint lite åpen heller i så fall.

[Stein]

Kunne du forklart litt om hva du har tenkt å gjøre med furu-leggen?
Hva gjør du med den i fersk tilstand for å forberede den til tørking, og hvor lenge må den så tørke?
Jeg vil anta at tennar er viktig i din oppgave mtp at dette var brukt ifm tovedsbuer. Har du bilder av orginale bue-deler hvor tennar er synlig?
Det hadde isåfall vært veldig interessant å se.

Det hadde selvsagt også vært veldig kjekt å se et profilbilde av den furuleggen du fant i nærheten av Christian Michelsens jakthytte på Gullsteinen....

[Kviljo]

Planen er å få den tørr så fort som overhodet mulig uten å risikere sprekking. Så jeg kommer til å kløyve stokkene og sage ut så mange emner som mulig, for så å lime alle områder med mye avkuttede fibre, og tjore emnene godt sammen igjen, og mot en solid planke slik at de ikke får vri seg mens de tørker.

Satser på å la de tørke til over nyttår i verkstedet, før jeg eventuelt tar inn ett og ett emne for å tørke i romtemperatur, om de ikke er tørre allerede.


Jeg har en del bilder av tovedsbuene, men jeg vet ikke om jeg skal satse for mye ved å legge de ut her. Dog, bilder kommer jo uansett med i oppgaven, og jeg kommer nok til å legge ut noen papir-kopier for salg her på forumet.
Ellers kan jeg ta med dataen på mandag

Men hvorvidt det faktisk er tennar i originalene, er fortsatt ikke 100% sikkert. Det skal dog undersøkes.

Jeg lurer faktisk på om den lille furua helt på toppen skal få lov til å stå, for den var litt liten, og jeg tror det finnes bedre emner der. Den store greia i skråningen dog... Bilder av de har jeg uansett ikke.

[Stein]

Jeg tror du skal smi mens jernet er varmt. Grunneieren er positiv til at du tar ut noen trær, og har du noen flere i kikkerten, bør du få dem ned nå. For du har jo ikke tatt ned mange tennar-furuer, og det er jo derfor vanskelig å vite hvilken type som fungerer, og ikke fungerer.
Det som viser seg å ikke vær godt nok, fungerer ihvertfall som ved...
Jeg kan hjelpe deg i skogen, så si ifra når du tenker å dra ut, så blir jeg med.
Ser ihvertfall frem til å se bilder på mandag!

Hvor er nærfoto av årringene til det treet du tok ned her om dagen?

[Kviljo]

Sant nok

Om været er bra i morra, så stikker jeg til skogs for å kløyve og hente ned stokkene. Det blir sikkert ikke før i 12-tiden, så det er bare å gi en lyd om vil henge deg på.

[nidrinr]

Er det kun i furu det er mulig å finne tennar, eller vil andre treslag også få fordeler av "skeiv" stamme? Her på hedmarken er det forsåvidt nok furu, så det er ikke så vanskelig å finne noe, og skeive stammer er ikke så attraktive for kommersiel tømmerdrift heller. Jeg får vel dra med familien enda mer ut i ulendt terreng

[Kviljo]

Neida, reaksjonsved finnes i alle trær som står på skrå

Bartrær får det på trykksiden, mens løvtrær får det på strekksiden.

[Oddbjørn]

Jeg mener etter å ha lest en del om denne type tre at det ikke er noe
å hige etter. Tettvokst vanlig furu burde være bedre og mye lettere å
finne. En venn av meg i Danmark viste meg i sommer en flott flatbue
han hadde laget av furu kjerneved.
Reaction Wood kryper 5-10 ganger så mye på lengden som normalt tre, og er svakere enn normalt tre av sammenlignbar specific gravity.
Kompresjonstre kan i rå tilstand være noe sterkere enn normalt tre.
For de som ønsker å lese mer om dette: The Encyclopedia of
Wood. ISBN 0-8069-6994-6 Oddbjørn.

[Kviljo]

Jepp, du sier noe der. Men dette med at tennar er sterkere i litt fuktig tilstand, tror jeg er mye av grunnen til at det har blitt brukt. Når bøkene oppgir at den krymper 5-10% i lengden mens den tørker, så bør vel det også bety at den strekker seg 5-10% ut igjen når den får tilbake fuktigheten. Voila, superduperbue for folk som ikke har mulighet til å oppbevare buene sine i 40-50% luftfuktighet.

Dessuten, det må da være 100% sansynlig at tennaren er sterkere i trykk enn vanlig furu. Tennaren sin jobb er jo tross alt å rette opp treet igjen Muligens har den ikke så gode strekkegenskaper, men det trenger den jo ikke.

[Oddbjørn]

Interessant tema dette her. Veden kryper ikke 5-10 % på lengden, men
5-10% mer enn normal ved. Om den vil strekke seg like meget ut igjen
hvis fuktigheten går tilbake til rå tilstand er jeg ikke sikker på. Glem heller ikke at animalske limtyper ble brukt, som tåler fukt dårlig.
Skulle veden bli for fuktig igjen er det fare for at limet vil slippe.
Tennar står forresten godt beskrevet i boka: Tre naturens vakreste
råstoff. ISBN 82-529-2167-1.
Hvis du skal forsøke deg på en tovedsbue håper jeg lamineringen
blir gjort med animalsk lim. Hvis ikke synes jeg forsøket er verdt null og niks. Lykke til. Oddbjørn.

[Kviljo]

Hmm, det er mulig jeg husker feil nå, men i boka jeg har (på lesesalen) står det at den krymper så mye i lengden, men med normal krymping i bredden.

Sant nok at limet vil løse seg opp om det blir for fuktig. Men si 15%, noe buen vil ha dersom man oppbevarer den ute. En askebue liker iallefall ikke såpass mye fuktighet, og om tennaren trives best med litt fuktighet, såå

En tovedsbue lagd med trelim eller epoxy kan være nyttig nok som et eksperiment, for limet har tross alt ingen aktiv funksjon. Både hudlim og epoxy holder trestykkene sammen, så så lenge man ikke skal teste hvor mye fuktighet hudlim tåler, ser jeg ikke noen forskjell.

[Kviljo]

Skal vi se...

Iføge "trevirkets oppbygning - vedanatomi" av Kristian Dagfinn Stemsrud, kan tennar faktisk ha opptil 40% høyere densitet enn vanlig ved. 8)

Og joda, jeg huska visst rett. Det står at krympningen i lengderetningen er 6-10%, mens krympningen i tangential- og radial-retningen bare er halvparten av det som er vanlig i normal ved.

Det står forsovidt også at tennarved i relasjon til densitet er svakere enn vanlig ved. Men styrken her er jo selvsagt både strekk- og trykk-styrke, noe som ikke gir noen god indikasjon på hvordan treet vil oppføre seg kun under trykk.

[Kviljo]

Jo, da fikk jeg pressa ut to relativt pene emner fra toppen av den siste furua. Siden dette er den øverste seksjonen har den ikke blitt stressa så mye som de nedre, og tennaren her er ikke så grom som lengre nede.

Men jeg tenkte det ville være fornuftig å begynne med det dårligeste emner, om noe skulle gå galt. Selv om laminatene er ganske tynne er det nok en viss fare for at de kan sprekke. Så jeg har de under kontinuerlig observasjon og er klar med vann og lim dersom de viser antydninger til å sprekke. Krysser fingrene for at det går bra.

Jeg har også ført på vitale mål på laminatene for å kunne kontrollere hvor mye de faktisk krymper, både i lengde og bredde.

Det innerste emnet fikk en saftig motbøy så fort det kom ut av stammen, og fortsatte å hente mer motbøy mens det begynte å tørke i gårkveld.





Også et bilde av tennaren. Ganske god forskjell