Grevlingbuer

[Lurz]

Prøver meg på en Møllegabet-type. (Det har jeg aldri prøvd før osv, håper jeg)
Et par (tre) spørsmål
1 Hvor mye lenger er det rimlig å ta sjangsen på å trekke den?
(Virker som å være god alm, ca 40x11 mm midt på lemmene. Og jeg skylder ikke på andre enn meg sjøl om den brekker )
2 Bør jeg varmebehandle?
3 Annet?

[Hardwood]

Fascinerende bue ! Utfordringen her er 1) kort bue 2) kort bøyelig del. Jeg ville først tegnet en sirkel med radius 30’’ og lagt under den bøyelige delen, og sett hvor nær du kom. Den bør tåle å bøye inntil den radiusen, i alle fall der den er nede i 11 mm. Ellers ville jeg forsøkt å redusere tykkelsen i tuppene slik at de også bøyer bare ørlite , slik tjener du en god del trekklengde. Men vær forsiktig akkurat i overgangen. Jeg ville også økt trekklengden trinnvis og sjekke om den følger strengen, mellom hver gang.

[Oddbjørn]

Av Møllegabet er det jo kun en liten bit bevart. Buen fra Horsensfjorden har så liten fortykning i de smale endene så det tyder på at endene har bøyd litt. Dette kan man se på Peter Svlnkløvs tegninger og mål også.
Sender et bilde av orginalen, det som var bevart og full tegning til høyre.

[Oddbjørn]

Dette er buefragmentet/rørepinnen som ble tolket som Møllegabet buen, litt dristig kanskje den gangen å konstruere en hel bue fra dette.
I ettertid nå når buen fra Horsens fjorden er funnet blir det mer sannsynlig.
http://www.buewesth.dk/mollegabetII_buen.html

[Lurz]

Takk for inspill.
Oddbjørn, jeg tenkte vel også at det kansje var en dristig rekonstruksjon Men det er jo en arig bue, litt ekstrem Holmegård. Takk for illustrasjonene til Horsens-buen!

Jeg har brukt rekonstruksjonen i "Pfeil und Bogen" og ganga opp målene med 1.25 for å få en litt mer fornuftig trekklengde.
I boka er lengden beregna til 100-120cm, med en trekklengde på 50-60 cm (20-24) tommer, med en dravekt på 20-25 pund
Min bue er beregna ut fra 110cm orginal, x 1.25 gir ca 137cm eller 54-55 tommer
Ganger jeg opp trekklengden også (men det blir kanskje feil?) fra en mellomverdi på 55cm ville jeg få nesten 69cm, eller 27,5 tommer. Det syntes jeg virka spinnvilt, derfor spørsmålet.

Bjørnar. Har forsøkt å tegne en sirkel med 30" radius. men den er jeg langt forbi allerede ved 18" trekk. Mente du 30 cm, som streken på papiret under buen? Ser litt vilt ut, men det nermer seg jo. Eller mente du 30" diameter?

Tenker det neste nå blir varmebehandling av buk, med litt refleks. Så får jeg tillre ferdig seinere, og se hvor langt jeg tør trekke.

[Lurz]

Varmebehandla buken i går, med harpiks/terpentinblanding. Får hvile litt nå...

[Hardwood]

Spennende bue ! Ser veldig bra ut. Ja jeg mente 30’’ diameter men det er et forsiktig mål. Denne buen ligner på Ivar’s 370-bue, som var ca 145 cm ntn og ble trukket til ca 27’’ tykkelsen var omtrent som på din, kanskje litt tykkere.
Uansett tenker jeg at man bør følge med på når den begynner å følge strengen, for da vet man at man nærmer seg tålegrensen.

[Lurz]

Ny bue etter en Merovingertid-bue. Basert på "Oberflacht-2" buen i "Pfeil und Bogen"
Tre komplette barlindbuer, flere buefragmenter, og piler ble funnet i et gravfelt datert til overgangen fra 500- til 600-tall. Buene er ganske spesielle, med et femkanta tverrsnitt med "kjølformet" buk. Et langt stivt håndtak, og ganske lange tupper gir korte arbeidende lemmer i forhold til totallengden.
Oberflacht-2 er den lengste av de komplette buene. På tegningene hadde orginalene ganske mye kvist, og siden barlindemnet mitt også hadde det så passa det greit.





Mål: (Min bue øverst, mål på orginalbue fra "Pfeil und Bogen" i paranteser og kursiv under)

Nesten symmetrisk, totallengde: 185cm, ntn: 173cm
(Nesten symmetrisk, totallengde: 184,5cm, ntn: 171cm)

Buebein: 43cm fra senter: 30x21mm og 30x21,5mm. Ved strenghakk: 19x14,5 og 20x13,5
(Buebein: 43cm fra senter: 30x22,5mm og 30x22mm. Ved strenghakk: 18x15 og 19x17mm)

Håndtak: tot 3ocm Valgte å trekke min til max 26"
(Håndtak: tot 31,5cm Max trekk beregnet fra pilfunn ca 64cm dvs ca 25")

Dravekt på min bue, innskutt: 46 pund@26
(Beregnet dravekt på orginal (litt kortere ntn og ca 1mm tykkere) 55pund@26)

Dette kan jo sikkert variere mye ut fra kvaliteten på emnet. Jeg måtte ta av en del ytterved for at det skulle bli innerved igjen i buk, så orginalen kan godt ha vært enda litt krafigere.


Ustrenga, ca 2" strengfølge innskutt. Oppstrenga, og trukket til 26" Buen havna visst litt skrått på tillerstokken på fulltrekkbildet.

Om jeg ikke visste hva "håndsjokk" var før så vet jeg det nå. Mulig jeg er bortskjemt med "snille" buer, men denne buen sparker skikkelig! Sannsynligvis på grunn av tunge tupper, og noen store "kvistkuler ganske langt ute på buebeina som gir mye vekt mot tuppene. Dårlig pilfart også, 110-120fps med en pil ikke langt unna 10 grains/pund. Morsom å ha laga, men ganske skuffende, og ikke en bue jeg kommer til å skyte mye med. Best engna som tilbehør for en som driver med merovingertid uten å skyte med buen.

[Oddbjørn]

Interessant sak det der, jeg synes den ble fin. Merkelig at de lagde buene 5 kantet.

[Jæger]

Bra spikka ut av en pinne med mye karakter, Lurz. Det er moro å se på buedesign gjennom tidene. Nå er det vel teorier om at disse er laget som gravbuer også - at de ikke er ment å bli brukt? Litt usikker på kildene, kan være løst snakk, så ikke legg for mye i det.
Mine Oberflachter har også litt 'kyl', men din hørtes ekstrem ut. Kvist og sånt gjør nok sitt, som du sier. Det kan være verdt å forsøke med en tynn, lett FF-streng. Det kan jo tenkes at opplevd handsjokk er større nå, etter du har skutt med Krim-Tataren fra Ivar. Den er vel nærmest uten merkbar bevegelse?

[Lurz]

Takk for det folkens.
Oddbjørn: Snodig med femkanta ja. Skulle jo tro det lagde et unødvendig stresspunkt i buk. Men Åndfonnebuen har jo også sånn buk...

Jæger: Gravbuer var vel en teori, en annen var at de ville kombinere korte kjappe buelemmer med stabiliteten til en lang bue. Hvis min skal være et mål virker ikke designet veldig vellykka. Men det kan jo bare være min bue som er dårlig
Riktig at Ivars bue er veldig rolig, men som sagt har ingen av de andre buene mine har heller vært i nærheten av denne.

[Jæger]

Man skal vel heller ikke se bort fra at det var mote inne i bildet, mye fint bling i slutten av eldre/begynnelsen av yngre jernalder. Og buene kan vel til en viss grad ha vært påvirket av mote?

[Lurz]

Veldig mye fint bling ja. Og mote skal en vel ikke se vekk fra. Og om jeg ikke syns de buene er de fjongeste har det kanskje noe med egen bakgrunn å gjøre

[Lurz]

Hadde med buen ut igjen på tirsdag, og hadde med noen "standardpiler". Hadde venta litt forbedring fra blinkpilene mine mht håndsjokk, men det ble faktisk overraskende mye bedere. (ikke at det ble veldig bra:) ) Veldig tydlig at den likte tyngre piler. Hadde desverre ikke med fartsmåler, så vet ikke hvor mye pilhastigheten ble påvirka.

[Jæger]

Det var gledelig nytt. Kjekt når ting tar en vending til det bedre