Godt du har riktig innstilling til de
Barlind har lett for å sprekke ut fra margen - spesielt om egenvekten er høy. Er det noen små/store kvister er disse også vanskelige å hindre i å sprekke. Siden tynne emner forutsetter at deler av margen blir med i buen, er de ganske vanskelige å ha med å gjøre. Lang og sakte tørketid er løsningen. Sakte tørking for at kjernen skal få tørke like fort som de ytre delene. Tørker alt treet i stokken like fort, unngår man spenninger i treet og derfor også sprekker.
Jeg har nylig gjort ferdig en Mary Rose-bue av et emne kløyvd i to. Emnet har stått lagret med bark på og lim på alle åpne kutt i tre år. Etter de tre årene kløyvde jeg stokken på båndsaga, økset frem buen og lot den stå i et halvt år før jeg begynte å bøye den til. Til tross for det har den nå etter å ha vært ferdiglagd begynt å sprekke ut fra margen. Små langsgående sprekker som ikke utgjør noen fare for buen, og som kan fylles med tyntflytende superlim. Likevel, det forteller meg at man bør tørke barlind svært forsiktig om man ønsker et så bra resultat som mulig.
Et kvistfritt emne fra en stor stokk med lav egenvekt kan derimot tørkes forholdsvis raskt uten fare for oppsprekking. Den første jeg lagde hadde ikke fått tørke lengre enn et halv år, og den sprakk ikke. Det var amerikansk barlind, dog.